Nyhetsfeed

The Gift: More direct and punchy

The Gift - Antenna

The Gift are a symphonic prog band from, London, formed in 2003 after Mike Morton (vocals, 6/12 string acoustic guitar, piano and string arrangements) and Leroy James (lead and rhythm guitar, backing vocals, samples, effects and programming, piano and string arrangements) came up with the idea of creating a band and making a concept album at the same time. The Gift have a hiatus between 2007 – 2013. They are now back with their fourth album Antenna. Vocalist Mike Morton describes Antenna as «…rockier, more contemporary sounding, we wanted to do something more direct and punchy. Whilst there’s no concept, a lot of Antenna is about how difficult it is to communicate, how we’re sending out messages and they don’t hit the target». Antenna is the follow up to 2016’s  Why The Sea Is Salt, of which prog Magazine wrote «…an album of beautifully constructed musical journeys».

Both Morton and James have been working throughout the 80s and 90s in mainstream rock projects, but discovered a shared love for prog (which they had suppressed due to its supposed stigma). The Gift started as a duo, with the two partners sharing all instrumental and vocal duties. Their goal was simply to record a 45 minute epic called Awake And Dreaming, which Mike Morton had written in response to the then current invasion of Iraq.

As Morton explains: «I was incandescent with anger about Bush and Blair’s foreign adventure, The story and music poured out in a matter of weeks». For him, the piece was the offspring of two strong beliefs. One, that progressive music was a much maligned piece of beauty. Two that Iraq was post 9/11 madness. «What started out as a straight anti-war message slowly morphed into an extended fantasy about an outbreak of mass pacifism which totally disarms the military».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2935 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*