Newsfeed

Next Door To Heaven: Very sincere lyrics

Next Door To Heaven - V Ways To Accept

The band was found by Eugene Gene Mazunov (music, guitar, bass guitar, back vocal) and Daria Dasha Mazunova (vocal and lyrics) five years ago in St.Peetrsburg. Later the bassist Sergey Kovalenko joined the band. On their debut album three years ago there were present some post grunge element in their progressive alternative metalcore. The second album from Russian progressive metalcore group Next Door To Heaven is called V Ways To Accept. It is a mature work which totally differs from the first releases of the band which were part of the search for their own style and sound. The track Acceptance II: I See Through,

With V Ways To Accept, they seem to have found their own style. The album takes the listener on a long journey with a concept based around human emotions. You start from the denial stage, go through anger, bargaining, depression and finally end up with acceptance. The album consists of 10 tracks with some stages represented by a few tracks. All the songs were influenced by personal experience so they are very sincere from the beginning until the end. All the songs on the album have their own mood and involve different sub-genres which probably makes a much richer impression for the listener.

The recording and production processes took a lot of time, about a year. The drums were recorded by famous Russian (session) drummer Pavel Lokhnin. The production itself was made by Gene Mazunov in his home studio. The cover art was made by the British designer Rich Lock.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3462 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*