Nyhetsfeed

Moon Letters: Haunting melodies, and hypnotic rhythms

Moon Letters – Until They Feel The Sun

Moon Letters is a new progressive rock band from Seattle featuring Michael Trew (Autumn Electric), Kelly Mynes (Panther Attack!, Bone Cave Ballet), Mike Murphy (Cumberland Big Band, Bill Green Quartet), John Smith Allday (Chaos And The Cosmos), and Dave Webb (Wah Wah Exit Wound, Spacebag). After cracking the lunar syntax, these faithful brethren harnessed a superfluity of hot licks, haunting melodies, and hypnotic rhythms. The track Sunset Of Man,

Upon cohering, they now have produced a concept album, Until They Feel The Sun. Lyrically and emotionally, this first song cycle is offered to be taken at face value or to be held up, before moonlight, to reveal the naked truths within. Good students of hermeneutics might just find eudemonia within these cryptic words? Those with deep knowledge of all things Crimson, Yes, and (early) Genesis, might just find a hook or two to hang their hats on. The track What Is Your Country,

​Their satellite-obsessed musicians humbly hope that these invocations reflect a resoluteness toward life and love. With desire to face that which is needed to overwhelm and overflow the fear and hate so prevalent today, they are at your service! The track It`s All Around You,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*