Newsfeed

Quantum Fantay: Extensive soloing

Quantum Fantay – Yemaya Orisha

Quantum Fantay started in 2004 when Pete Mush and Jaro formed a new band after they’ve both been in the now disbanded band Oregon. Pete Mush is the current keyboard player in the Belgian progressive rock band Girribizzi and Jaro is handling the bass in a local cover band. Soon Gino Bartolini and Charles Sla came on board. Quantum Fantay plays a kind of music they like to describe as liquid space rock. If this description sounds unfamiliar maybe the name of Ozric Tentacles does ring a bell? But Quantum Fantay is a lot more than just a clone of Ozric Tentacles. They delivers spherical soundscapes of Hidra Spacefolk and musical virtuosity of Solaris and dancing grooves of First Band From Outer Space. Their prolific output and the diversity in the music have led to that Quantum Fantay is one of the best progressive space rock band. No You Tube video yet, but the music is at this location,

On their 8th studio album Yemaya Orisha they continue the journey into the world of prog which started on the previous album with the long four-art song Skytopia.

The new album have only five track, and all is over 7 minutes long. The 23 minutes two-part Veautifull Mocean featured all the trademarks described above. This time the band focus more on song building, using many tempo changes and extensive soloing, unusual to that extend so far on previous album.

There are is no new release from Quantum Fantay without major surprises for the longtime fans. The album sees the return of founding member Charles Slu on flute. And for the first time ever, it features female voices, singing distinguished words! In addition to the two founders Mush and Jaro well known Tom Tas handle the guitars and Luis Verlinden plays drums on the new album.

Link:.
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3898 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*