Nyhetsfeed

Tony Patterson & Doug Melbourne: Fake news and urban stress

Tony Patterson & Doug Melbourne - The Divide

The album Divide is the result of a musical collaboration between Tony Patterson and Doug Melbourne. Tony Patterson (ReGenesis, Nick Magnus, John Hackett) – vocals, programming, guitars, flute, additional keys and Doug Melbourne (ReGenesis) – keyboards, programming, backing vocals. The Divide is the debut release album from Tony Patterson and Doug Melbourne. The music is a powerful eclectic mix of rock and electronica, in some ways reminiscent of the music of Seal, Peter Gabriel and Massive Attack, highly melodic and accessible but with enough musical depth and richness. The track Antartica,

The musicians have worked together in the past – most notably in the UK’s probably best loved Genesis Tribute band ReGenesis. Melbourne has also contributed to some of Patterson’s other projects including However The Divide is their first collaboration as co-writers on a completely original project. The album is a collection of ten songs, which, while reflecting their many influences, stands alone as a highly original yet accessible album.

The lyrics of the songs reflect the world in which we live – fake news, urban stress and conspiracy theorists are among the subjects explored on this polished, epic and powerful album. Multi-instrumentalist Tony Patterson and keyboard player Doug Melbourne first teamed up in 1998 when Patterson joined Genesis tribute band Re-Genesis as the bands singer. The ensuing years found the band achieving cult status.

Om Ulf Backstrøm (3028 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*