Nyhetsfeed

The Hare And Hoofe: Absurdly entertaining and deliciously weird

The Hare And Hoofe - The Hare And Hoofe

The Hare And The Hoofe say they play educational psych/garage/folk/prog, what thou wilt. Some statements about the band, «The most bonkers and brilliant thing you’ll hear this year. Like a drugged-up wizard on a BMX… absurdly entertaining and deliciously weird… An unmissable trip for fans of the fuzzy and far-out. Hare And The Hoofe does what they want, and the music is refreshing and original and the desire to hear more pops up. The rock opera Terror Of Melton (Suite) is a head-spinning, ambitious journey. In turns stomping, tear-jerking, full-on rocking and dreamlike.

What kind of band would choose a double vinyl, gatefold LP for their self-titled first release? The answer is The Hare And Hoofe. Their eponymous first release consists of two discs. Hare And The Hoofe have something in common with artist like The Who, The Stooges, ELO, Sparks, Pink Floyd, Voivod, Pete Townshend, Brainiac, Bowie and Judas Priest. Some describe them as educational psych, others prefer polytechnic beat, still more as a seventies garage band.  There’s certainly primeval drums, fuzz bass, lashings of guitar and synth noises from another planet. The track White Blindness,

The Hare And The Hoofe is formed from a gang of friends from Folkestone. Hoofe members have played in groups including The Heliocentrics, The Priscillas, Ye Nuns, Jail Cell Recipes, The Frank Sidebottom Oh Blimey Big Band, Chalet and Hyperglo.

From Hoofe`s Facebook we can read, «What to expect when The Hoofe rides into your town? Tales of the dawn of the Bronze Age, of fabled, neighing creatures, and simple crustaceans. Your feet will move in mysterious ways, your hands will clap, your brains will be frazzled».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2871 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*