Nyhetsfeed

Crypt Sermon: We’re doomed!

Crypt Sermon - The Ruins Of Fading Light

Philadelphia in Pennsylvania is the base for the band Crypt Sermon and they return with their highly anticipated new album, The Ruins Of Fading Light. A follow up to 2015’s critically acclaimed debut Out Of The Garden. The Ruins Of Fading Light is a collection of existential meditations set to the backdrop of looming, apocryphal vestiges from a lost dark age. The lyrics explore the limits of faith and family, life and loss, strength and pride. Between thundering riffs and plaintive acoustic moments, the music explores new territories on the landscape of epic doom and heavy metal. Still, one message echoes as Crypt Sermon march onward, We’re doomed. The track Key Of Solomon,

The Ruins of Fading Light was again recorded, mixed, and mastered by Arthur Rizk (Power Trip, Eternal Champion, Sumerlands, and more) at Creep Records. The band was founded on the principles of unwavering epic doom metal, Crypt Sermon exists to drive out the current trends choking the scene. The music is probably for fans of Candlemass, Solitude Aeturnus, Spirit Adrift, Magic Circle, Sumerlands, Visigoth, Pagan Altar, Bathory. The line-up: Brooks Wilson (vocals), Steve Jannson (guitars), James Lipczynski (guitars), Frank Chin (bass) and Enrique Sagarnaga (drums).

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2578 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*