Nyhetsfeed

Monomyth: Dvelves into unexplored waters

Monomyth - Orbis Quadrantis

On their new album Orbis Quadrantis the band Monomyth dvelves into unexplored waters, yet their meticulous open-ended psychedelics remain in-between Ariel Pink and Pink Floyd. The track Aquilo,

Orbis Quadrantis is the fourth album from this Hague in The Netherlands band. Monomyth is a journey where the quintet explore and expand the boundaries of their own musical universe. Firmly rooted in space rock, trance and Krautrock, the band leans heavily on a solid foundation of drums and bass guitar, while adding guitar, keyboards and textures layer upon layer.

Monomyth will probably drag you inside their cosmic playground. You will then enter an arena where there is no more time or space, simply the vacuum in which communication is operated on a higher level. You can enter in two ways . . . simply by closing your eyes and letting the instrumental music transport you, or with eyes wide open as you descend into the mind staggering light show.

Monomyth anno 2019 is Selwyn Slop – Bass, Sander Evers – Drums, Peter van der Meer – Keyboards, Boudewijn Bonebakker – Guitars, Tjerk Stoop – Knobs & Computer. The band was founded eight years ago of Sander Evers know from the band 3507. The band deliver a healthy dose of psych, kraut and stoner, and six years ago the released their self-titled debut album. Monomyth have often been compared with band like Monkey3, My Sleeping Karma, 35007, but always with their own twist.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2578 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*