Nyhetsfeed

Harbour Of Souls: The Zeeland Thin Lizzy!

Harbour Of Souls - Doomsayer

ln the Dutch town Goes there is, among other things, a French fries factory and a glue factory and at least one 70s hard rock/ old-school heavy metal band. Harbour Of Souls released their first EP four years ago, and recently EP number two, Doomsayer was released. Harbour Of Souls is five friendly neighbors from the countryside of Zeeland, The Netherlands, and they are blending classic hard rock with sheer heavy metal aggression. The track Minestry Of Power,

Harbour Of Souls are called The Zeeland Thin Lizzy! The story of Harbour Of Souls is a classic one. A band is falling apart, some remaining members decide to jam and write some songs in one of those members garden shed. A year goes by and suddenly there is enough material for a set list. A band is formed to try out these songs live. The first show is one in support of Peter Pan Speedrock. Thrown to the wolves is the only way to learn. Many shows with the likes of Picture, After All, Bliksem and Death Alley followed. The title track Doomsdayer,

The music of Harbour Of Souls have been described as hard rock in bite-sized chunks. No infinite double-bass violence. No drop-D guitar tuning. Just a head and a tail. Classic riffs, classical sound, classical themes, cool solos to top it off and Iron Maiden-like lashings. Doomsayer was produced by Pieter Kloos (Peter Pan Speedrock, DOOL, Death Alley)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2938 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*