Nyhetsfeed

In Aevum Agere: With a personal touch

In Aevum Agere - Canto III

In Aevum Agere Project is a epic doom power metal trio from Napels in Italiy. The musicians are Bruno Masulli on guitars and vocal, Piersabato Gambino on bass and Claudio Del Monaco on drums. Seven years ago the debut full-length The Shadow Tower was released, and recently the sophomore album Canto III was finished. The title track Canto III,

In Aevum Agere was born fifteen years ago around Bruno Masulli from the underground metal bands Annihilationmancer & Power Beyond. The goal was to make classical doom metal inspired of Candlemass and Black Sabbath, but with a personal touch. They follow in the footsteps of the doom metal forefathers, but the founder/guitarist/vocalist, Bruno Masulli, is also a big fan of Chuck Schuldiner, which you can clearly hear in his guitar parts. Evil Chuck Schuldiner (born Charles Michael Schuldiner May 13, 1967 in New York, died December 13, 2001) was an American musician best known as the creator of the death metal band Death and a great inspiration for the genre. The track Voices Of My Solitude,

On Canto III this Italian trio pays tribute to the most important Italian poet, Dante Alighieri, and his magnum opus Divine Comedy. Focusing on the Inferno part, they’ve actually managed to capture the epicness of this poem really well, creating a perfect soundtrack to this imaginary journey through the circles of hell. There’s a good variety in these compositions, and the declamations in Italian add to the atmosphere. A powerful sounding album, with clean and strong vocals, memorable melodies and riffs.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2578 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*