Newsfeed

Opeth: Poison In The Tail

Opeth - In Cauda Venenum

The band name Opeth is a literary reference to a city of the moon. The band Opeth was formed in the tiny Stockholm suburb of Bandhagen in 1990. The line-up began to take shape in March of 1992, when Mikael Åkerfeldt took over as guitarist/vocalist and Peter Lindgren joined Opeth as a bassist (he has since moved to guitar). The Swedes have developed during the years and changed musical direction to more and more prog metal with clean vocal. Opeth will in the fall release their thirteen album In Cauda Venenum that translated is Poison In The Tail. In Cauda Venenum will be released in two versions, in both Swedish and English languages. Hjärtat Vet Vad Handen Gör / Heart In Hand, official visualizer track

Opeth consists of five extremely talented and creative musicians with Michael Åkefeldt in front. It should almost just cause fantastic music. In Cauda Venenum has also become an incredibly good album says many people I have talked to! The track Heart In Hand,

Line-up on the new album: Mikael Åkerfeldt / lead & backing vocals, acoustic & electric guitars, producer, Fredrik Åkesson / acoustic & electric guitars,  Joakim Svalberg / grand piano, Fender Rhodes 88, harpsichord, Moog, Mellotron, Hammond C3, percussion, backing vocals, Martín Méndez / bass, Martin Axenrot / drums, percussion.

The artwork was once more created by the very delicate hands of Seempieces – The Art of Travis Smith.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3952 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*