Nyhetsfeed

Mothflesh: Cathartic driven groove metal

Mothflesh - Nocturnal Armour

Mothflesh is s cathartic driven groove metal band from Kuala Lumpur, Malaysia and they have released their debut full-length Nocturnal Armour. The band was formed in early 2017 and is comprised of Imran Muhammad on vocals, Tunku Shafiq on drums, Ezekiel Mavani on bass while having both guitar duties carried by Kelvin Singh and Giridhar Ganesan respectively.

 The common musical denominators found within Mothflesh’s sound would be the band’s love for complex rhythms, hanging melodies, emotive modes and pavement-grinding vocals. All of which when accumulated, brings a forward-thinking approach on extreme music. The track Skinless,

Each member shares a unique musical background, influenced by the likes of the early Gothenburg-styled Melodeth progenies of At The Gates and Nevermore, the groove-grind rhythm of Carcass and The Black Dahlia Murder to the forward thinking prowess of Gojira, Tool, Cynic, Opeth and everything else in between. The track Gravity Kings,

Lyrically speaking the band draws its inspiration from the members own struggle with disassociation, religion, prejudice, sexuality and conformity of which are topical conversations that do not have an active platform or voice in the current heavy-metal scene.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2688 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*