Nyhetsfeed

Isthar: With their most ambitious album

Isthar – Pequeña Sinfonía Africana

The band Isthar was born in the 70s, in Pinto (Madrid) by the hand of José Luis Rodríguez Morcuende. Self-taught, from the first moment stood out for his compositions of long development and very careful texts. Now the band are back with a new record entitled Pequeña Sinfonía Africana. The song Más Allá del Estrecho,

In 1988 saw the release of his first album entitled in English In The World Of Dreams, recorded with the most select music scene of the time (JC Molina, Jerome Ramiro, Javier Mira, Jose Barta, Miguel Angel Collado, Bernardo Ballester, etc). After a long break, and after a new attempt (in a trio format), José Luis Rodríguez returned with a new formation with which, in 2011, they gave life to the second album Blood, Sweat And Tears.  Two years later after new line-up changes, the third album El Destino Del Mundo was released, with the collaboration, for the first time, of the Candeleda Polyphonic Choir. The song No Hay Dos Sin Tres,

After another long break, motivated by the continuous line-up changes the fourth album the up to date most ambitious album Pequeña Sinfonía Africana was released. Translated to English the album name is Little African Symphony. The album is divided into two parts, The first are five themes that revolve, thematically, around the second, the main suite that gives title to the disc.

Throughout its history, innumerable musicians have passed through Isthar, with guitarists Charly Díaz and Óscar García Morena being the central axis in the formations of the last eight years, along with José Luis Rodríguez. The song Un Bosque Artificial,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2781 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*