Nyhetsfeed

Victims Of Contagion: Members have come and gone…..

Victims Of Contagion - Lamentations Of The Flesh Bound

Victims Of Contagion from the steel city Pittsburgh plays technical death metal and have returned with the album Lamentations Of The Flesh Bound. Five years of silence is a long time for the fans, but finally they are back. Victims Of Contagion earned heaps of critical recognition after the release of their debut EP Parasitic Unborn which featured Bobby Koelble of Death. On their new album they have many guest musician Michael Keene of The Faceless as well as Phil Tougas of First Fragment, Equipoise, Chthe’ilist, Serocs, and Funebrarum. Sisyphus (The Virtue Of Suicide) is a mid-tempo song with fair amount of nice use of extreme metal artefacts.

Victims Of Contagion have very skilled musicians and of course their music is technical, but they also use surprising elements as very beautiful use of piano in the beginning of the song The Promethean Flame. The idyll is of course soon broken and it becomes raw and hard and with much groove riff and use of arpeggio.

Victims Of Contagion was founded in 2005 the group set out to be something unique within the local scene while playing the style of music they love. Through the years various members have come and gone but the goal has remained the same. Utilizing influences not only ranging from multiple metal genres/subgenres but anything of musical interest to its members while retaining heaviness and technical ability Victims Of Contagion are on a path of creativity all its own.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*