Nyhetsfeed

Imagin’Aria: Creative eclecticism

Imagin'Aria - Exeligere

The sound of the band Imagin’Aria ranges in the prog area with an eclecticism and an irrepressible creative vein, reviewing styles and sounds but never losing their goal, that of communicating a message, a strong content. The recently released album Exeligere is the fifth album from Imagin’Aria, and their first in thirteen years. The track La Tua Verità which translated is Your Truth,

In the late 80’s, five university students vowing a common admiration for Metallica, Iron maiden and the likes formed the band Physeter under that moniker, they covered their idols’ material while composing a few pieces of their own. As new members entered their circle, however, they started to integrate other influences into their sound, borrowing from the more symphonic style of PFM o Banco Del Mutuo Soccorso renaming themselves Imagin’aria, they released a first of three albums that prompted a series of concerts sponsored by Heineken and earned them a couple of stage appearances with Banco Del Mutuo Soccorso as well as a contribution on a Demetrios Stratos tribute. The track Re Dei Se (King Of The Sea),

Back then it was Ivan Peasso on lead guitar and Fabio Biffignandi on drums, although the main nucleus formed by Daniele Perico on vocals, Andrea Peasso on bass and Gian Luca Milan on guitar. After some demos well reviewed by the specialized press, Lizard Records is interested in the group and in 1996 it publishes the first CD entitled in another when, 45 minutes of progressive rock that see their climax in Bluebeard, a 14-minute suite halfway between rock and medieval folk. In March of 1999, La Tempesta was released, and three years later Esperia was published, the result of two years of work. The album effectively combines rock with electronics and folk, thanks to the collaboration of numerous guest-friends. It is acclaimed as the best work of the band.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2688 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*