Newsfeed

Inhibitions: With ice cold feelings

Inhibitions - With The Fullmoon Above My Head

Inhibitions is a black metal band from Athens formed in 2008 by Dimon’s Night, from bands as Horrorgraphy, Humanity Zero, Misanthropy Apotheosis. At the beginning Inhibitions were a one man’s band. For the first 3 demos responsible for the vocal was Coprojunkie who was later in 2016 replaced by Pain. Pain also helped with a lot of guitar parts for the first band’s CD Flames Of Desolation. In 2018 the same members from the first album recorded their second full-length symphonic black metal tornado with the title La Dance Macabre which was released by Satanath Records and Ira Aeterna.

In 2019 they recorded their third CD With The Fullmoon Above My Head with no longer symphonic parts because they wanted to show the hatred, the ice cold feelings and the psychological problems through the dark lyrics and sinister guitar riffs. All these years Inhibitions use a variety of all the black metal genres in order to create their sound. In the Inhibitions songs you can find depressive slow doom black metal melodies but also you can find more extreme parts with aggressive Norwegian elements. Their basic influences are: Burzum, Dimmu Borgir, Emperor, Satyricon, Immortal, and a lot of other black metal artists who tend to experiment and evolve! Artwork by MenggilaSenja.

The track Voices Inside have real icy riffs and a sinister atmospheres, the song is slow and haunting and the listeners gets dragged into the painful emotions.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3731 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*