Newsfeed

Iato: Maelstrom of sound

Iato - Ucronia

Iato is a band from Sardinia, Italy, born from the ashes of the punk hardcore band Ejaculazione HC. Expect a visceral organized amalgamation of up tempos, blistering drums and brutal/technical-like guitar work. Vocal wise the band shifts from low grunts to pig squeals and acid shrieks and screams, adding variety to an already mature work. Literally a maelstrom of sound without compromise you are about to be utterly and forcibly absorbed by.

To be sure, it is powerful in a physically arresting way, thanks to frantically thundering and mercilessly skull-splitting drum work, and the racing pace adds to the blood-pumping effect of the track. But there is also an eerie, in sectile quality to the flurry of jittery, darting riffs and seething leads that fly about all the rhythmic destructiveness. After 4 years of silence, the extreme death metal band Iato is back with its 1st full-length album Ucronia. Eight uncompromising tracks that mixes a lethal dose of furious death metal with grind core. Expect a visceral organized amalgamation of up tempos, blistering drums and brutal/technical-like guitar work.

Ejaculazione HC. and Iato have the same members, Lorenzo Balia (drums), Giuseppe Piga (bass), Federico Pisano (guitar and back vocals) and Francesco Nano (vocals and second guitar). Later Giuseppe Piga on bass was replaced by Andrea Manis. Iato focused now on extreme metal instead of punk. The name Iato stands for fracture, the sense of distance felt by the band towards the surrounding context and a critical approach towards the world.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3765 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*