Newsfeed

Mourner: Seeing him off on his last journey

Mourner - Apogee Of Nihility

Mourner is doom death metal from Rostov-On-Don formed on the ashes of the black metal band Ragor last year. The debut album Apogee Of Nihility was released some weeks ago. And his name is Mourner, meaning seeing him off on his last journey. This is the name that most accurately describes the work of the band that chose the musical direction of doom/death metal. The founders of the formation are Gor (ex-Ragor) and Saw. Having started composing songs, the guys deepened their work. The musical component was taken up by Saw, and the textual and vocal component – by Gor. After a while, when the most part of the material was invented, the band invited another colleague A.D. (ex-Ragor), who started writing the second guitar and other instruments, arranging the entire material, and later on, its mixing. After many years of hard work, the album Apogee Of Nihility was born, which consists of 7 tracks, immersing in an atmosphere of despair for 45 minutes.

Mourner delivers much gloom and despair but in actually in a multi-faceted and utterly fascinating setting. The track Cobweb Of Captivity is an example of how is an example of constantly changing moods and how dynamic the music is.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4222 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*