Newsfeed

Diagonal: Recommend to prog gourmets!

Diagonal – Arc

Diagonal is a prog band from Brighton, UK. Thunderous and hypnotic, euphoric and brutal, Diagonal is uncompromising in its approach and fearless in the creation of music and blend prog, metal, psych,  jazz, krautrock and metal into an intense and explosive mixture which seems to belong to neither past, present nor future, yet somehow sounds like all three. Their third album is entitled Arc, the album maintains their effortlessly chameleonic shifts through Canterbury scene-indebted progressive rock, pulsing motoric and the spaced-out jazz expression, but where it really thrives is in its sense of spontaneity, imbibed from the quick and organic way that it came about. No You Tube link yet, so Bandcamp is the place to listen.

Arc is Diagonal most organic sounding effort to date. Noticeable changes have been made to the sound, with an increased presence of both vocals and acoustic instrumentation. The track Stars Below sees the band explore their interests in jazz tinged folk, whereas The Vital ends up somewhere in orbit around Talk Talk’s later work or an ECM recording. In contrast the tracks The Spectrum Explodes and 9-Green boast tight grooves that shift and break as synths, sax and distorted guitar come to the fore.

Diagonal surprisingly appears on the stage in 2008 like an insider’s tip. This Brighton/UK-based band is consisting of seven musicians in the mid-twenties who obviously have the preference on 1970s prog music. Accompanied by a 7” production the eponymous debut album was released by the Rise Above Records label. The songs are full of references to well-known prog dinosaurs but not getting dusty though. Based on a rich instrumentation and a sophisticated songwriting Diagonal is blending nearly all styles the genre has to offer. Far away from any mainstream this band is recommend to prog gourmets.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3770 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*