Newsfeed

The Dalton Correction: From Flores neighborhood

The Dalton Correction – Beware Of Yarara

The Dalton Correction came out of nowhere and suddenly I was exposed for the  music of the band. It was in Buenos Aires, more precisely in the mythical Flores neighborhood where the band found their own identity. An eclectic mix of Argentine early rock roots combined with high doses of the most pure prog/sonic/psych DNA, touches of cinematic soundtracks, raw garage and even country. It was necessary to traverse the ocean, to follow all the paths connecting Berlin to Argentina to obtain the unique rock-blend offered by this infamous South American power quartet. A music with often with a tribal, ethnic sort of vibe, and a crazy drummer named Gus Dalton. Beware Of Yarara is The Dalton Correction`s debut album. The track Yarara,

The name of the album Beware Of Yarara refers to a snake as far as I can understand. Obviously, such animals are simply part of the pertinent folklore. The Dalton Correction have elements of southern rock especially in the guitar department with the western-compatible twang idiom. On the other hand there are a fair amount of fuzz drained guitars and some minor tremolo parts. Groovy rhythms are the foundation together with often hypnotic respective sequences and the guitar is in the center of the music. In some of the slower tracks the music is rather bluesy. There are some single word chanted and even some weird choir, and the singing is quite vague and experimental. The track Armería,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4225 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*