Newsfeed

Atomic Time: With new generation infusion

Atomic Time – Out Of The Loop

Atomic Time is the sort of band that has been crafted for so long, it even involves father and son. Based in the Small City of Bauru in Brazil, Atomic Time completely breaks the mold with its experimental sound strongly influenced by Progressive rock and classical contemporary music. Their sound is incredibly peculiar, the result of a strong relationship between Pedro D’incao, (guitars) and Silvio Serra (drums) who have been playing together for more than 30 years. This solid experience mixed with the infusion of new generations like the smoothness of Roger Lopez (vocals) and the rebellious Gabriel D’Incao, at the ever morphing keys. Recently the band released the album Out Of The Loop. The track No Time For Angels,

Though they are heavily influenced by bands such as King Crimson, Radiohead, Yes, Emerson, Lake & Palmer, you can completely identify they have a statement of their own. Gabriel D’Incao pushes the sounds of Mini Moogs model D, colliding them with the dream-like sensations the Fender Rhodes creates. Their sound is indeed, otherworldly. With Matt Nolan gongs that sound like the masterpieces they are and Moog Model 15 to provide depth and structure. The track Shooting Star,

The track Robot Can Lie,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3955 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*