Newsfeed

Void King: With fuzzed out riff laden epics

Void King – Barren Dominion

Indiana’s stoner doom and roll practitioners Void King found their full iteration when Chris Carroll joined drummer Derek Felix, guitar player Tommy Miller and vocalist Jason Kindred in late 2015. Void King released their debut album There Is Nothing recorded with legendary Indianapolis Musician and producer, Carl Byers in the summer of 2016. The record showcased the bands penchant for fuzzed out, riff laden epics and a love of showing something different from song to song. Reviews of There Is Nothing were full of praise for the band’s ability to keep their sound, while adding different elements of song writing throughout the entire record.  The band followed this signing up with several DIY tours and bookings all over the United States for the remainder of 2016 and most of 2017. The new album Barron Dominon will be released within a month. The track The Longest Day,

In 2017, Void King toured Europe with their label mates Boudain. The band received much adulation as they spread their brand of stoner rock to Belgium, The Netherlands, Germany and more. In 2018, Void King was asked to headline one of the stages at the SXSW festival Stoner Jam in Austin, Texas, played the Saint Vitus Bar in Brooklyn, invited to headline a stage at the second annual New England Stoner and Doom Festival, as well as countless other festivals, shows and events. In 2019, Void King once again played the NESDF, followed by a DIY East Coast tour with Wretch and others.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3503 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*