Nyhetsfeed

Kentish Spires: With more Genesis-style textures

Kentish Spires - Sprezzatura

The Last Harvest was the debut album for the fairly new band The Kentish Spiers, and the music was a playful and fascinating Canterbury prog. The Last Harvest was released last year and was a pretty successful album. Obviously Kentish Spires musicians was inspired of the mentioned, and started to write new music for their second album. The new album is entitled Prezzatura, and are a considerable advance on their debut, this album features the same Canterbury-style sound, but with more Genesis-style textures. The track Horsa From Beyond The Grave,

The Kentish Spires collectively bring a vast wealth of musical experience, weaving woodwind and reed instruments over a solid foundation of guitar, bass and drums with era-appropriate synths and powerful female vocals. The band states, «We wanted to progress within the progressive genre, exploring material in a slightly different style for that on our debut The Last Harvest. That album was recorded over several months, but the new album was recorded over 40 straight days. We discarded anything that didn’t work quickly so there wasn’t a list of options for the final mix. As a result this new album has a strong feeling of spontaneity».

The line-up: Lucie Vox / vocals, Chris Egan / reeds, woodwind and wind synth, Danny Chang / guitars, Rik Loveridge / Hammond organ and synths, Phil Warren / bass, James Hall / drums and percussion.

The band also introduce two new members – James Hall and internationally-renowned woodwind player Chris Egan. Kentish Spires was formed by Phil Warren  and Danny Chang from the band Fyreworks.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3005 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*