Nyhetsfeed

Wishfield: Mournful sighs of a distraught Ray Romano

Wishfield - Wishfield

The band Wishfield says they are affected by the mournful sighs of a distraught Ray Romano! Wishfield is a quartet from Minnesota that plays invigorating and lively blackgaze with swirling melodies and comforting textures. The band has released their self-titled debut. The track Something,

Wishfield was conceptualized in the spring of 2018, beginning with Nick Stanger (Ashbringer) and Andy Meyer (Rictus) fronting instrumental composition and aesthetic development. Having written a distinct 8 tracks by mid summer, and with the expressed aesthetic to have a single fretless guitar accompanied by fretless bass, they enlisted Theo Galetka (Climi) to perform drums in their soon to be quartet. After only a handful of rehearsals, Wishfield instrumentally recorded their full length debut entirely live at Andy Meyer’s home studio. The track Three Seconds (Radio On),

The album without the aid of a metronome, such to create a recording space with not only no reference of time, but also no pitch-based reference point in light of the fretless instruments. From this point, Mariah Timm (Mariah Mercedes and the Bendz) was asked to front vocals over the live recordings, leading the group to reconvene at Andy Meyer’s home studio some months later to write and record the vocals in the span of about 20 hours, thus completing production on Wishfield’s self-titled debut release.

Wishfield plans to promote their release in the coming summer of 2019, playing shows in their home city of Minneapolis, Minnesota, and to begin the process of composing new material that further explores this balance between live improvisation, shoegaze, and atmospheric black metal.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2755 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*