Nyhetsfeed

R.I.P. Anne Grete Preus

There is a significant musician in Norwegian rock who is no longer among us. Anne Grete Preus is best known for her distinctive rock with deep and well crafted lyrics. Her most well-known album Millimeter came in 1994. That same year she was awarded three Spellemann awards, for female artist of the year, album of the year and hit of the year. One of her most famous songs is Månens Elev, from the mentioned album.

In 2013, the artist was awarded the honorary award during the Music Awards, and she was also inducted into the Rockheim Hall of Fame in Trondheim. Anne Grete Preus was known as an extremely warm and inclusive human being.

Anne Grete Preus also had an affiliation with Sørlandet through her work at the University of Agder. In February 2017, she began as Professor II at UiA (University In Agder), where her job was to teach the young songwriters at the Department Of Rhythmic Music to write music. A pretty important music mission!

Anne Grete Preus marked Norwegian music for forty years. Ever since the record debut with the folk rock band Veslefrikk (1978-1982) and as a front figure in the post-punk band Can Can (1983-1987) she has had great impact as a composer, musician and songwriter.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2868 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*