Newsfeed

Archenic: Duality in music and band name

Archenic – Final Collision

Final Collision is the second LP from the Polish band Arshenic. It was recorded in September 2018 in Osso Studio in the group’s hometown of Gdańsk. The album contains 8 new songs and 2 previously released tracks in the form of Monster and Unspoken (both CD only). Stylistically it is inspired by such genres as goth rock, art rock, folk, progressive rock and modern metal.

Throughout the album you will experience different styles and moods. For example, there’s a progressive ballad (Sign), up-tempo rock songs (eg. Follow), doomish and progressive (Dear Remorse), both calm and heavy tracks (Madness, Cold) and an apocalyptic, complex tune (Final Collision).

The sound of the album is mainly defined by the various types of female vocals (both singing and screaming), clean and distorted guitars, diverse bass parts and dynamic drum playing with a hint of electronics, cellos and orchestral sounds in the background.

As far as lyrics are concerned, Arshenic cover topics like individualism, self-expression and inner emotional states, and are written mostly in a dark poetic manner. Also there are references to mysticism, magic and the unseen world which makes it even darker and more intriguing. You will also find references to freedom, death and resurrection.

The name of the band is a reference to arsenic, which is a poison and also a cure. That duality can be easily heard in the group’s songs. A strong female charismatic image is the calling card of the band and the sound is mainly defined by the various types of female vocals, both singing and screaming, clean and distorted guitars, diverse bass parts and dynamic drum playing with a little flavor of electronics, cellos and orchestral sounds in the background.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*