Newsfeed

Madzilla: Criticizes a selfish society

Madzilla - Vengeance

According to Metal Achieves there are at least 408 metal band from Ecuador. The band Madzilla was formed in Quito, Ecuador in 2016 by David Cabezas (vocals/guitar). In 2017 after moving to Las Vegas, USA David Cabezas met Daniel Gortaire (bass), David Oliver (guitar) and Robert Wiggin (drums) joined the band and the lineup was completed. It probably correct to say that 75 % of the musicians is Americans, so it’s fair to say that Madzilla is a American band. They plays a rather melodic thrash metal and they have released their debut EP Vengeance. The EP was recorded in La Casa Nosstra Studios by Jero Cilveti and Adrián Khalifé, and mixed/mastered by Jero Cilveti.

The title track Vengeance, criticizes a selfish society that seeks power beyond all else. A power hungry ruler that creates an uncomfortable environment amongst all those who he rules, will find himself forgotten and alone, having lost all his so desired power once the oppressed find their way. Vengeance is a social criticism against the excessive abuse of power.

An unfortunate car accident in 2010, in which David Cabezas, creator of the band, lost a great childhood friend, lead to the creation of the band’s earliest single Judgment Day, a song dedicated to the final moments of life, and the loss of a loved one. A statement from a fan is this about the song, «Whoever pissed these guys off, thank you!».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3297 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*