Newsfeed

Infirmity: Some ibuprofen for the whiplash!

Infirmity - Descendants Of Sodom

Infirmity, a group of four guys who like to get together, drink beer and make some heavy metal death rock! So crank up your stereo to “11”, get into position to air guitar (or air drum), grab your favorite beer, some ibuprofen for the whiplash, and be prepared to head-bang your ass off! This is metal! This is Infirmity! Los Angeles death metal quartet Infirmity will release Descendants Of Sodom, their full-length debut album, this month on Lost Apparition Records. The title track Descendants Of Sodom,

Pummeling and lacerating, yes, but also superbly constructed for maximum memory retention, the music of Descendants Of Sodom is to stand the test of time (however much of it we have left on this planet). Built on an unwavering foundation of dynamic death metal, while at times channeling the deathly thrash of Dark Angel or Slayer, as well as shrieking black metal flourishes, that Infirmity have gone all in on Descendants Of Sodom is a gross understatement. John Haddad’s work recording, mixing, and mastering the album has paid big dividends in a sound that is crisp, cutting, and direct in the trauma that it will in fact inflict on those listeners who dare to take the beating. Wear protectivce clothing and brace yourself!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4074 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*