Newsfeed

Hashshashin: With roccan krakebs, frame drum, harmonium and didgeridoo etc

Hashhashin - Badakshan

Sydney Australia has real buzzing music scene, and one of the most interesting and intriguing bands are the band Hashshashin draw fresh influence from Middle Eastern musical traditions while exploring progressive atmospherics and psychedelia. These new elements are fused with the band’s progressive approach to composition and penchant for trance-inducing drone. The line-up and the fascinating instrumentation, Evan McGregor: drums, percussion, Moroccan krakebs, frame drum, harmonium and didgeridoo, Lachlan R. Dale: guitars, Irish bouzouki, Persian setar, Pamiri setor and Afghan rabab, Cameron Macdonald: bass. Guest artist Natalya Bing: Violin (2, 3, 5, 6). The album Badakhshan is the Australian sophomore release. The track Sarhadd,

Hashshashin founded as an experimental rock trio for launching meditative eastern sounds blended with drone, prog and psychedelia. Three years ago their debut creation NihsahshsaH was released via their Bandcamp. The track Crossing The Panj,

Hashshashin have gigged actively and their live album NihsahshsaH was made in collaboration with Simon Dawes and with contribution from his guitars. Hashshashin’s music is powerful and muscular and ranges from full on psychedelic rock-outs to fully hypnotizing drone. Often ragged and cathartic, this is, in its own way, soul music, music that taps into a primal, tribal, part of our consciousness that we, in our too comfortable Western civilization, rarely draw from. Their debut album,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3474 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*