Nyhetsfeed

Necrophiliac: 27 year!

Necrophiliac – ?

Spanish death metal pioneers Necrophiliac have just signed to Xtreem Music for the release of their long-awaited sophomore album, which comes 27 years after their legendary debut Chaopula – Citadel of Mirrors, released back in 1992 by the pre-Xtreem Music label, Drowned Productions. This new album is being recorded and is set to be finished by the end of the year. Release date is planned for February 2020. There are no You Tube songs yet from the new album, but the whole debut album are here,

Necrophiliac emerged in 1988 and recorded 5 demos before releasing their classic debut album Chaopula – Citadel Of Mirrors in 1992, becoming a genre milestone within the Spanish death metal scene. The band dissolved a year later, and returned in 2016 coinciding with the Xtreem Music re-issue of their album in a 2-CD set with all their demos, under the title of Maze Of Forking Paths. Since then, the band has been offering selected shows within the Spanish territory and writing new songs for what will be their second full-length, which is being recorded by Jesús Punti Montilla in the Sonic Banana Studios and will be mastered by Dan Swanö at Unisound Studios. The cover art will be a conceptual work created by the artist Artem Grigoryev.

The current lineup of Necrophilia has four of the original members: Bongo (vocals), Ery (guitar), Miguel (guitar) and Sweick (drums), plus the newly incorporated bassist Ramón. The new album will be available in CD and 12 “LP. Necrophiliac – A Fragment from Chaopula (live I Legends of Death Fest, 25-11-2017),

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3002 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*