Nyhetsfeed

Diabolical Mental State: Introspective and complex journey

Diabolical Mental State - Diabolical World

The band`s own description, «5 Groovy Bad Ass Motherfuckers, Who Live To Thrash Your Mind, Heart And Soul. Stay True Diabolical Crew…And Keep It In A Diabolical Mental State \m/».

Diabolical Mental State’s debut full-length Diabolical Word is a merciless and brute thrash attack from start to finish, featuring an unrelenting and intense sound wall which displays furious and uncompromising battles of riffs and leads, with a sound production that highlights all the groove this Portuguese band has to offer.

Diabolical World is an introspective and complex journey both musically and lyrically, where the band explores a different side on tracks such as Dark Days, Anger Within and Children Of The Tides, while maintaining a critique tone towards society and the world. With this record, Diabolical Mental State shows they don’t belong to one genre only, providing a powerful mix of groove, thrash, hardcore and other sonic adventures that makes of this sound something of their own.

Diabolical Mental State emerges in 2012 as a result of the departure of the guitarist and drummer of Dimensions and the willingness of João Barbosa (Guitar), Fernando Gomes (Voice) and Ricardo Neto (Bass) of the original formation not let the project die and so at the end of this year with Pedro Isaac Ribeiro’s replacement for guitarist and Rafael Santos on drums again appear in full power with the new name, renewed formation and with even more desire and conviction.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3032 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*