Nyhetsfeed

Silent Call: Music from a disbanded band

Silent Call - Windows

The band Silent Call was formed in Stockholm, Sweden, in 2004. The music that’s probably best is described as progressive/heavy metal. Windows, the newest album from Silent Call, will be released 11th October. Silent Call’s fourth album. Window was completed in late 2016 and was mixed and mastered by Rich Hinks (Annihilatior). This is actually the last album of their career because the band split up two years ago. Their music is deeply influenced by atmospheric and melancholic feelings, blended with heavy and powerful metal music. The track Imprisoned In Flesh,

The seeds of Silent Call were planted in the early 90’s when founding members Daniel Ekholm (guitars) and Patrik Ulfström (keyboards) met through a friend. For quite a while they played together in a local heavy metal band called Satins N Lace. The duo decided to play prog metal and recruited drummer Mikael Kvist. Calling themselves Silent Call the band began writing original material, and also wanted to pay special attention to the production and recording of their music. Bassist Tobbe Moen soon joined the group, and Silent Call began searching for a vocalist.

Mikael Kvist remembered a vocalist he worked with in the past, ex-Seventh Wonder vocalist Andi Kravljaca. The two had played together in the band Elsephere. Kravljaca auditioned for the group and blew the band away. Silent Call have found their vocalist. After three decades and three albums released to date, Windows will as mentioned be the last album of their career.

Om Ulf Backstrøm (2947 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*