Newsfeed

Aliante: Talented Tuscan trio

Aliante – Sul Confine

Driven by the force of the wind Aliante are releasing their second album by the title of Sul Confine (On The Border). It was not easy, given that their first work Forme Libere was considered one of the best progressive rock records of 2017 (not only in Italy but also abroad), to maintain a high standard of quality and talent. And instead they have done much better, the atmospheres are less impactful but often take on soft and vaporous colors, keeping intact however the taste for melody and for the interlacing sounds.

A more reflective and mature record, a sign that from the inside you can always find something important to say and express. And in Sul Confine one perceives as much security as well as the uncertainty of life, the happiness of expression and the sadness of lack, the passage of time and the oblivion of the near and remote past. A further confirmation of the talent of this Tuscan trio that marked, and will mark, a turning point in the Italian (and world) neoprog.

Line-up: Enrico Filippi with keyboards, piano and moog, Alfonso Capasso with electric bass and effects, Jacopo Giusti with drums and percussion. Guest musicians on the new record, Marianna Vuocolo ov violin on the track Ai Confini Del Mondo.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4074 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*