Newsfeed

Emmet Elvin: From the Knifworld universe

Emmet Elvin – The End Of Music

Emmett Elvin is a London based multi-instrumentalist who probably is best known as a keyboardist who has played in Knifworld, Guapo & Chrome Hoof. In 2013 he released his first solo album, Emmettronica ’98-’05. The album was a collection of home recorded tracks that didn’t find a home in the various bands he was in. Most of the instruments were played by Elvin. Five years ago he release his second album Bloody Marvels, this was much more a band effort with a strong list of guest musicians from the strong local scene including Chloe Herington, Richard Larcombe, Matt Stevens, David J. Smith. An atmospheric haunting album strong on mood melody. A Further album of atmospheric moody songs and instrumental were released in 2016, Assault On The Tyranny Of Reason, with a similarly strong list of guest musicians. The track Everything Falls Away,

Emmett Elvin’s third album The End Of Music sees a change in approaches he is playing most of the instruments himself. On the new album he is supported by the drumming powerhouse that is Alex Thomas (Chrome Hoof, Squarepusher, Badly Drawn Boy). There are also a greater focus on vocals than on either Bloody Marvels or Assault On The Tyranny Of Reason.

Emmett Elvin is a multi-instrumentalist and plays many instruments on 6 and 12 string acoustic and electric guitars, bass, pianos, synths, organ, vocals, recorders, casserole and biscuit tin! Sarah Anderson plays violin and viola. On the song No Wonder Olga Lisikova sings, and Eden Duke contribute with harmony vocals on Everything Falls Away and Everything Falls Away (reprise). The album is written and produced by Emmett Elvin. Mixed and mastered by Mark Cawthra.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*