Newsfeed

(EchO): Combination of fragility and brutality

(EchO)- Below The Cover Of Clouds

Brachia was called Brixia in ancient times, and existed before the time of the Roman Empire. Now the ancient time is gone, and Brachia in modern time have produced the excellent death doom metal band (Echo).

The third album by the Italian band continues exploring dark fantasies of the talented musicians. Demonstrating significant progress and development, (EchO) created a mosaic canvas on a melodic death doom metal base filled with outstanding melodies and intersections with different styles, with a touch of psychedelia and a perfect combination of fragility and brutality (both in music and vocals). Carefully crafted arrangements ensured by the coherence and skills of the musicians are the special feature of (EchO), that was perfected by Greg Chandler (Esoteric), who performed mixing and mastering in Priory Recording Studio. The track The Ferryman,

The name (EchO) comes from the oreads nymph eco of greek mythology, famous for being in love with Narcissus, and the parentheses indicate the sound wave that propagates.

The band was formed in the first days of October 2007, near Brescia (IT), thanks to the idea of Antonio Cantarin and Simone Mutolo, with the aim to play doom metal with different influences, in the first place psychedelic. The original line-up of the band was composed by Antonio Cantarin (vocals), Simone Mutolo (piano and keyboards), Mauro Ragnoli (guitar) and Paolo Copeta (drums). Then, in March 2008, guitar player Simone Saccheri joins the band

In October 2008 they release a self-produced demo entitled Omnivoid, and in the same month the band starts its live activity.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3493 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*