Nyhetsfeed

Last Knight: Dedicated to the memory of John Wetton

Last Knight - Seven Deadly Sins

The band Last Knight fifth album is Seven Deadly Sins, and which most people probably understand is the lyrics inspired by Dante Alighieri’s The Divine Comedy. The album tries to recreate the low passions of the human being in the philosophical context of the seven deadly sins. Seventy minutes of often beautiful musical passages with a production developed in the style of progressive rock of the seventies produced by the Argentone/Spanish Pablo Lato. The album is dedicated to the memory of John Wetton. The track Envy is featuring guest performance of John Mitchell.

Last Knight tend to have a great variety of instrumentation performed by talented musicians from different parts of the world. Seven Deadly Sins have contribution from some well-known musicians. John Mitchell (Arena, It Bites), Theo Travis (Travis & Fripp, Soft Machine Legacy, David Gilmour), Richie Castellano (Blue Öyster Cult), Gus Lato (Funes) and many more.

Last Knight is a international musical project with musicians from England, Germany, Denmark, Argentina, Australia and Spain. They collaborate through internet in the recording sessions coordinated by Spanish producer/songwriter Jose Manuel Medina. Originally was created in 1997 with the purposes of write instrumental music. Several albums were recorded but never released.

Last Knight project makes a fusion between new age, electronic, ambient, rock, pop, progressive, Celtic, orchestral and classical music. It is oriented to an audience that loves music in every way.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2932 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*