Newsfeed

Douaumont: With 5 & 7 string basses

Douaumont - Chironex Fleckeri

The band Douaumont was conceived in February 2019 through the growing curiosity of writers/collaborators/label runners Matt Wees and Andy Meyer. It was set from early on that this project would be led by 5 and 7 string basses rather than guitars, and would set an experimental standard for the band in what type of music and sounds it would be able to produce. The track Ossuary Of Calice,

The debut album Chironex Fleckeri is rooted in a conceptual state of looking at how one sees him/herself through different lenses. Dividing this record into two sets of four tracks allows a clear dichotomy between larger ideals (both musically and lyrically), but this concept is yet further explored from track to track to maintain continuity. Within this concept lies a monolithic layer of exclusively bass guitars spanning many influences, some rooted in modern technical/progressive death metal, others from 19th and 20th century classical music. One of the main goals of the album was to simply write music on this instrument, rather than try to make this bass sound like a guitar. The track Tongues Of Dust,

Line-up: Andy Meyer – 5 & 7 String basses, Vocals, Matt Wees – Art, lyrics, vocals.

The track Monarda,

Motivation for Chironex Fleckeri was based on creating a compositional equation of balancing impulse, limitation, maximalism, and the core aspects of the shared current generation’s complex of depression, anxiety, self-deprecation, self-obsession, existentialism, and creative guilt. These concepts were all in mind during different stages of the instrumental writing process, as well as core themes that are articulated through the lyrics spread over the album.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3916 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*