Newsfeed

Meshiaak: Maze of toxic influences

Meshiaak – Mask All The Misery

Meshiaak return with their second album Mask Of All Misery, which will be released on 15 November. It has been three years since the Australian quartet’s debut album Alliance of Thieves dropped, which married dark undertones, heavy grooves and sophistication whilst retaining old-school metal values.

After the departure of drummer Jon Dette recruited the Australian thrashers David Godfrey as his successor and recorded with him also their upcoming disc. The songwriting for Mask Of All Misery again took over the already well-rehearsed team Danny Camilleri (v./g.) And Dean Wells (g.), who also produced the album. The longplayer was recorded in Well`s own studio in Melbourne. The video for Burn The Bodies is here for you,

Meshiaak are a mix of brooding progressive metal and heavy rock, and the band are back with new member and renewed energy. The band was formed in Melbourne, by 4ARM’s Danny Camilleri and Teramaze’s Dean Wells with bassist Andrew Cameron.

Danny Camilleri states, «Mask Of All Misery is an album that journey’s through a maze of toxic influences and the masks the exponents wear. The album deals with a lot of personal reflection and issues as well as attacking or addressing much broader issues concerning perhaps the ignorance of society in regards to what’s going on around us all».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3294 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*