Nyhetsfeed

Cathari: An ode to grief and suffering

Cathari - Corporeality

Said about the band Cathari, «Profound sadness and grief, dressed in pretty melodies and epic doom metal anthems». Late in September the band released the album Corporeality.

«To suffer makes us human, and to release that suffering makes us more. This is what inspired Cathari to create their new album Corporeality, an ode to grief and suffering. I feel that inspiration when I’m listening to the track we’re premiering today, Cold Lips».

«I’ve looked death in the face, and it’s an experience that left me with an understanding that while death makes us all corpses, it’s the living who see us out of this world that live with its consequences. It’s a beautiful, melodic, funereal song that speaks to my grief intimately. And as I’ve said many times before, music opens a portal to grief in order to release it, so I want to thank Cathari for creating music for that exact purpose. Right now, press play on this melancholy audio trip, and let your grief wash over and out of you just for a few minutes…».

Hailing from Philadelphia, Cathari delivers a powerful, lyrically-focused form of doom-inspired rock. With particular focus upon the philosophy of the Cathars, that hell is the corporeal realm we reside within, Corporeality seeks to explore the various ways we experience grief in our waking life. Cathari is composed of members of Crowhurst, Cowardice, and former members of Bandit, who all want you to know it’s okay to suffer, and it is okay to cry. To suffer makes us human, and to release that suffering makes us more.

Link:
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (3011 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*