Nyhetsfeed

Cleric: Fire-breathing HM-2 death metal juggernaut

Cleric - Serpent Psalms

Dallas is named after the eleventh Vice President of the United States, George M. Dallas. Dallas is also home to the band Cleric, and eleven years ago Cleric made a split CD with the band Pools. Six years ago Cleric made their debut album Gratum Inferno to which was applauded by many music journalists. In October their second full-length Serpent Psalms was released.  Serpent Psalms is as expansive as it is chaotic, an amalgam of sheer brutality and dark melodies that set a landscape of despair and anxiety.

Cleric was formed sometime in 2007/2008 when Chris Richardson and John Schiller’s previous band Cøma split up, joining them was Zach Jobin, with Andrew Hawkins hopping aboard after the split of Man Is Mostly Water. The band began to shift gears sometime in 2008 with the addition of Andrew Hawkins (Baring Teeth). What once started as an innocent Doom project in 2007/2008 quickly transformed into a fire-breathing HM-2 death metal juggernaut a year later. Heavily influenced by death metal legends, Asphyx and Bolt Thrower, the band recorded a demo and soon after recruited Zac Christian (vocals).

The group split up in 2009 with each member going on to do other projects. Cleric reformed in November 2011 at No Thanks Fest V without Hawkins but Zac Christian joining as lead vocalist. Hawkins rejoined in September of 2012.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2868 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*