Nyhetsfeed

Narrenwind: Dagome Ludex triology

Narrenwind - Ja, Dago

The sophomore album from Narrenwind is titled Ja, Dago and again the Polish black metal scene delivers a very good album. Narrenwind is a new band featuring multi-instrumentalist Ævil and Klimørh on vocals. The band was formed on 24 June 2018 and three months later, on 24 September, their debut album Mojej Bolesnej Śnię Dobrą Śmierć was ready and released on 6 December on Pagan Records.  Ja, Dago merge the old good Viking era Bathory influence with somber aura clad feeling of Burzum alongside virulent vocals sung in Polish telling the story inspired by the Dagome Ludex trilogy written by Zbigniew Nienacki. The track Dolina Śmierci (Daeth Valley),

Eons ago, before the oceans drank Atlantis, the Race of mighty Giants used to dwell here, on the territory of what is known now as Poland. One day, centuries later, a mighty son of these Giants decided to set up his Kingdom on this land. Listen to his tale… It is only I, his chronicler, that can tell thee his saga. I do believe his tale is within all of you. It is a manifestation of your energy. It is what all of you are seeking. For what we are all seeking is not a meaning for life. What we are seeking is the rapture that will tear us apart. Let this myth grant you this feeling. Let the story of Ja, Dago take you there… The track Zagadka (Puzzle).

The album cover shows the very good artwork of famous Polish artist Stanisław Szukalski used with the kind permission of Archives Szukalski, layout by Wheelwright Productions. The track Ród Olbrzymów (House Of Giants)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3023 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*