Nyhetsfeed

A Formal Horse: With numerous rhythm changes

A Formal Horse - Here Comes A Man From The Council With A Flamethrower

The famous ship Titanic sailed from Southampton and sank, but of course not everything who starts in Southampton sinks! A band from the before mentioned city that proudly sails on a wave of music with success is A Formal Horse. Their album Here Comes A Man From The Council With A Flamethrower will be released at the end of November. A Formal Horse is an visceral avant prog quartet working out of Southampton. The track Bird,

The band released their debut EP in June 2014, recorded by Rob Aubrey (Big Big Train, Asia). They’ve since performed at A New Day Festival alongside The Stranglers, released a second EP to critical acclaim (Classic Rock, 8/10) and have been nominated for a Progressive Music Award. They were voted third place in the Best New/Unsigned Band category in Prog Magazine’s Readers’ Poll, and continue to make waves nationally whilst working on their inaugural LP. The track Lonely Doe,

Two statement about the band «The Southampton quartet’s second EP, combines nervy, twitching rhythms, think XTC playing Voivod’s back catalogue, with pure-as-the-driven female vocals. The result is oddly intoxicating».

«The ability to turn on a dime with such élan says a lot about their musicianship. Yet in addition to their dexterity, A Formal Horse possess warmth and charm».

The music is diverse with some Canterbury, avant-garde and British prog influences. You can hear slight King Crimson influences in some parts of the songs that show some heavy parts and numerous rhythm changes.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2932 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*