Nyhetsfeed

Infrigment: A psychiatric hospital called Gentmire Institute

Infrigment - Alienism

The band Infrigment debut was Transition. That album contained a bunch of good songs, but also showed a band that might still be in the cast. Stylistically, they found themselves in the middle of a slightly funky rock band and symphonic rock and neoprog, with drips from a good deal of genres occasionally. The track Delerium,

On the new album Aliensism much have changed, and now the music have a clear neoprog direction. In addition Bård Thostensen is the new keyboard player. The band have matured and are better musicians than on the debut. The track Disorder starts with acoustic guitar and a peculiar piano effect. The music then becomes more and more symphonic with the presence of synths and suddenly a there are splendid progressive guitars before the nice vocals begin. Disorder are a varied song contrasted with harder and softer sections. In addition the song is well balanced with guitar and synth who interact exemplarily.

Infrigment is from Norways capital Oslo and was formed four years ago. Stig Andre Claison (guitar, vocals), Kristoffer Utby (drums, vocals), Hans Andreas Brandal (lead vocals), and Espen Larsen (bass). Stig Andre Claison (guitar, vocals), Kristoffer Utby (drums, vocals), Hans Andreas Brandal (lead vocals), and that centers around the journals of a commissioner from a psychiatric hospital called Gentmire Institute. The 10:37 minutes long song Triad is pretty melodic and progressive with organ and guitar in front. Eventually suddenly the song become more intense, chaotic and faster. The song have lots of twist and turns and successful and partly surprising contrasting parts.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3008 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*