Nyhetsfeed

Guranfoe: Cold War Bunker

Guranfoe - Sum Of Erda

Sum Of Erda is the debut studio record by Guranfoe. It was on high time I must admit! The reason is that the band has been composing, playing and releasing live music for nearly eight years already. After years of writing, they spent many weeks in a Cold War bunker in the countryside north of Norwich, England recording and mixing the record. Accompanied by friends playing clarinet, violin, vibraphone, flute and recorder. The resulting album is the culmination of many years spent honing the Guranfoe studio sound into something distinct and unique from their live sound.

The album holds a loose concept. An earth of Guranfoe, a place of Guranfoe music. Summer then winter, light then dark. Welcome to the Sum Of Erda. The music on this album was composed and arranged by Guranfoe. The line-up James Burns – electric guitars, acoustic guitars, Ollie Snell – electric guitars, acoustic guitars, lap steel guitar, Robin Breeze – bass guitar, piano, Hammond T-100 organ, Gem Sprinter 49 B synthesizer, Joe Burns – drums, percussion and Gem Sprinter 49 B synthesizer.

Additional musicians, Rob Milne – flute, clarinet, David Boyce – recorder, Calum McKemmie – violin and Dan Ball – vibraphone.

Guranfoe is an English rock group that formed in 2012 in Norwich. Their music forges elements of progressive rock, improvisational jazz, psychedelic rock, electric fusion and ancient ragas. Their music sits in a space between rock form and jazz freedom, evoking the pastoral psychedelia of Anthem of the Sun-era Grateful Dead, while simultaneously conjuring the tricky time signatures of Gentle Giant. In sum a band who dare to go their own ways, rely on themselves, and who create intriguing distinctive music.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2932 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*