Newsfeed

The River: Bittersweet and wistful sound

The River - Vessels Into White Tides

Twenty years ago the band River was founded.  The dust in the room began to dance & bask in the amber glow of the valves as the amps began to rumble into life. Adding the battery controlled the monolith whilst the soothing tones of the voice healed the wounds from the bludgeon. The rain outside only added to the mantra being played in the early summer evening and the shadows that danced fell into perfect step.

After a decade since last their last full-length album (In Situ) British doom dealers The River return with long anticipated third full-length album, Vessels Into White Tides, on Nine Records. They who enjoy melancholic doom metal might find The River fascinating?! The track The Vessels,

Fusing texture and light with a heavy set foundation, The River have been honing their craft over the past two decades with two well-received albums and EPs. Incorporating space and subtlety with a strong emphasis on melody, the band mixes fragile vocals over down tempo rhythms, and dense ebb and flow of guitar to create a bittersweet, wistful sound.

The band’s third album, Vessels Into White Tides, brings new colors to their musical palette, taking the music through greater peaks and valleys that heard on previous releases. The multi-instrumental nature of the songs helps to explore and push the sound into a richer, more varied, and ultimately more mature form without ever sacrificing their heavier roots.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3770 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*