Newsfeed

Who Brought The Dog: Leaves the comfort zone

Who Brought The Dog - No World Order

No World Order is the second album of Who Brought The Dog, the solo project of The New Black guitarist Fabian Schwarz. In 2018 Fabian Fabs Schwarz took a bold step out of his comfort zone by founding Who Brought The Dog, a solo project far cry from anything he had recorded before. He consciously kept his metal roots, but he experimenting with a rock sound that found its way into the realms of indie, blues, alternative, funk, jazz, punk and even pop. The track Who Brought The Dog,

After a self-released debut in 2018, Who Brought The Dog finally found its footing as a live act with drummer Philipp Klinger and guitarist Benjamin Haupt, resulting in a new and equally schizophrenic album entitled No World Order. Lyrically based in the world of real people and real situations, the tracks are based on a solid rock foundation with Fabs building on it in unexpected directions. Combining jazz-oriented grooves with Bollywood soundbytes on the track When The World Stops Turning, an AOR big band vibe on Saviour To None, or dance club beats gone rock on Dark Side Mary, these are just a few examples of the fearless attitude that makes Who Brought The Dog stand out in a cluttered music scene.

Songs like Celebretard, No World Order and The Music Man showcase various facets of his musical personality, from quirky fun, to straight ahead rock, to provocatively dark. On No World Order, there is actually seldom a dull moment!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4072 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*