Newsfeed

Sister May: From the barrels of grunge and prog….

Sister May - Deceptiom

Roeselare City Hall is on UNESCO’s World Heritage List. The band Sister May from Roeselare is certainly not worthy of preservation yet, but they plays an interesting music.

Five days ago the Belgian band Sister May released a videoclip from the song Deception from the EP Ascent. Concept by Lino De Koninck & Sister May and camera & montage by Mystery Box Production and Jorge Van De Sande and mastering by Uwe Teichert.

Sister May might be described as, «It’s something you’ve never heard before, yet feels familiar as hell».

The band Sister May is tapping from the barrels of grunge and prog with a shot of new wave, you can slurp along with melancholy and doubt in our dark core.

«Sometimes with fine scalpel and a light grin scraping the soul, sometimes with blunt ax and bitter anger splitting the mind. But everything else is going well for us, says front man Bert Goethals».

The grunge remains the core of the music, but Sister May certainly does not hold on to it. The structure of the songs has a strong progressive approach with many tempo changes. Samples and even influences from screamo and new wave also contribute to an experimental, yet accessible whole. The key work of the last 2 years is clearly bearing fruit. The tarcks Mind Blowing Fugitive and Diamond Dreams, 

The rapid interaction between the different influences is steered in the right direction by the excellent guitar playing and the drums. The final punch is delivered by an emotional and often painful vocal by Bert Goethals, who emphasizes the climaxes with loud screams. At first this happens sporadically, but on Revolution the pent-up emotions break completely out of their container. Both the sound and the message cut through marrow and bone one last time.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*