Newsfeed

Winterbreed: Is the jungle telegraph correct?

Winterbreed – A Weary Fading Soul

The band Winterbreed is from the Italian underground and craft an interesting album with the title A Weary Fading Soul. The album was released three days ago. The band doesn`t reinvent their genre symphonic metal but they put much identity in the music and it`s well-played with an dreamlike and dark vibe. The music have a fair amount of melancholy and the riff is often doom laden. The music is grandiose with a majestic orchestrations, and a cruel, gloomy and emotional sound. The band experiments with some minor growl backing vocals. The most complex and interesting track is Lehte with very fascinating and good guitar lines,

Since their EP Facing The Void four years ago Winterbreed have spent the time well. The music have improved much as the song writing is much more subtle and with the so important nice small details to freshen up the music. The jungle telegraph spreading news about a possible break up? We can only wait and hope that this is wrong! The track Betrayel,

Five years ago the band was formed Vicensa. That city is known for a number of buildings by architect Andrea Palladio has put the city on UNESCO’s World Heritage list along with Palladio’s villas in Veneto. Only remaining founder is a far as I know Mattia Todescato – Lead guitar, backing scream/growl vocals. The other musicians is Lucrezia Naj Fovino – Lead vocals, Enrico Gazzetto – Rythm guitar, Samuel Sarappa,  – Drums, Filippo Bergamin – Bass. The track The Bleeding Void,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4074 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*