Nyhetsfeed

Kein: With rough vocal timbre

Kein - Kein

The new self-titled album by Italian artist Kein blends the metal and hard rock genres with atmospheric black influences, whilst being built on a powerful rhythm guitar and a solid dominant voice with a low and rough vocal timbre. The album will be released on December 13th. The track Human Bones,

The album was born from the communicative urgency that overwhelms the personality of the artist torn from issues such as human alienation, violent interiority and the superman. In every image and in every thought, Kein’s (William Mambelli) experience is enclosed to the point that the silent scream depicted on the cover, is the same as the artist who tries to free himself from the constraints of a society of which one does not feel a part of. The track Like A Bitch,

A collaboration with the bassist and arranger Francesco Preziosi has led to the realization of the 12 track opus Kein, 10 of which are written by Preziosi with the other 2 by the drummer and arranger Antonio Aronne and which feature the deeply evocative vocals of William Mambelli. The man himself explains about his lyrics, «they do not give answers to questions but create new relationships with thought, not that I want to understand, nor be present. Translating one of my songs is distorting myself, every word is arrogance of thought, I do not create masterpieces. I am the work of art».

Om Ulf Backstrøm (3023 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*