Nyhetsfeed

Iron Rider: Doom from Brooklyn

Iron Rider - Wondering If You're In Hell

Iron Rider is a heavy three piece bluesy stoner/doom band from Brooklyn in New York City. They are rooted in delta blues and are a tribute to the classic and timeless cult doom and psych bands of the 60’s and 70’s like Black Sabbath, Pentagram and Pagan Altar to name a few. They also pack a blend of thick and sludgy droned out rhythms inspired by music like Kyuss, Meshuggah and Pelican with a touch of loud dirty grunge similar to the likes of Dinosaur JR, Soundgarden and the earlier works of Nirvana and Hole. Iron Rider is a three piece doom band from New York City. They are rooted in delta blues and are a tribute to the classic and timeless cult doom and psych bands of the 60’s and 70’s. Iron Rider released their debut EP Wondering If You’re In Hell By recently.

The EP was recorded, mixed and mastered by Alex Mead-Fox at Spaceman Studios in Brooklyn, New York. Iron Rider was formed in 2017 at Brooklyn, New York by Mark Grillo (Guitars, Vocals), Julian Agneta (Bass, Keyboards) and Michael Livathinopoulos (drums) who was later replaced by Doug Plisic. The lyrics deals with personal experiences and horror themes, and even if there a blues edge the band have a steady doom side that dominate. The track Bonfire is a real heavy and nice song, and An Old Low is slow and with blues vibes. The band offer some real killer guitar solos and have a fascinating sound.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3023 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*